Moi

Moi
Tok bildet sjøl i gangen til familien min. Brukte selvutløserfunksjonen som var noe vanskelig å få til siden kameraet ikke akkurat er tilpasset hundepoter. Som dere ser er jeg glad i å bruke jakke. Men det er bare når det regner.

fredag 18. mars 2011

Møtte bror min

Ruu ruu
Lenge siden sist nå. Hvis dere tror det har skjedd mye i livet mitt på denne lange fraværsperioden, så tar dere ganske feil. Men jeg skal nå likevel gi dere et resüme av de siste måneders hendelser. For en stund siden møtte jeg min bror. Dvs han er vel egentig min "stebror".. Men i min verden er vi så godt som brødre, siden en hund egentlig aldri kan være sikker på hvor mye bror eller søster han/hun er..











Bror min og meg.. jeg har på meg pinglejakken for anledningen. Den jeg bruker når det regner.
















Som dere ser av bildet er "stebroren" min noe mer omfangsrik enn meg selv.  Jeg prøver å kompensere med å strekke hals, men som dere ser resulterte det bare i en tynnere og lengre moi.. 

Møtet gikk uansett greit selv om jeg var mest interessert i å finne husly til mine inbildte små kvalpar, mens "bolla" eller "bollis" ville leke doktor. (Ja, bror kalles bollis på Gossen, der far er fra..)

See you later, Christian Slater..

Issa Ruu






torsdag 5. august 2010

Shake and Bake, Ruu is back on nett..

Kyr er litt som Hitler. De ser på deg med vennlige øyne  mens inni seg er de pure evil!! Jeg hater kyr.. Hater!!!

Jeg har for øvrig vært noe sløv med bloggingen min i det siste, noe som dere sikkert har merket. Dog må det sies at pga potebetennelse ble det etterhvert svært vanskelig å skrive. I tillegg til sommerferie og diverse utflukter med min far og mor har dette bidratt til at bloggen har ligget i brakk. Men nå er jeg altså atter en gang på bloggeren. 

Jeg har hatt en fantastisk sommerferie i år. Føler 2010 bør døpes: "the summer of Ruu", eller "What Ruu did in the summer of 2010", eller bare "SummeR-uu". Jeg har reist over hele landet føler jeg. Og selv om jeg befant meg i et bagasjerom gjennom mesteparten av ferien, fikk jeg likevel oppleve en hel del. Jeg var i Lillehammer og på Gossen i tillegg til en liten tur i Loen. Der bodde jeg på hotell. Der hadde de sofa på rommet. Tror dere jeg sov der eller? Nice!
Bading på Gossen. Sommeren jeg lærte å svømme



Her svømmer jeg. Issa Phelps mit schwimmenskin in der poten.. Måtte bare
ha den pinnen. Legg merke till hvor høyt hodet mitt RUUver over vannflaten. Far kaller meg Ruu Kristus, siden jeg nesten går på vannet.















Håper sommeren 2010 byr på flere spennende dager for meg. Det hadde vært kjekt. Og måtte all verdens flått lide en smertefull død. Jeg hater flått også. Nest etter kyr. Og rett foran måker. Eller måser som far sier det.

Fytti helvete så ekkelt..












                                                               Måser!!

onsdag 5. mai 2010

Omsider kom bursdagsgaven

Jeg sier som Cliff Richard; "Congratulations and celebrations". Jeg nevnte såvidt i forrige innlegg at jeg ikke hadde fått noe spesielt til bursdagen min. Det har vært noen triste dager etter den "store" dagen kan du si. Jeg har liksom ikke vært tilstede. Mange tanker har svirret rundt i den særdeles begrensede hjernen min. Har foreldrene mine glemt meg? Eller er de bare lei av meg. Jeg vet jo at jeg kan være veldig irriterende iblant. Spesielt når det er mat på bordet, eller når de har besøk. Da kan jeg være en riktig bitch. Disse tankene har plaget meg helt frem til idag.
For idag ser dere godtfolk, kom den etterlengtende gaven. Jeg lå ute på verandaen og ante fred og ingen fare da utdøren åpnet seg. Der stod far med det som først åpenbarte seg som selveste gullkalven. Jeg er helt sikker på at det var noe hallelujamusikk i bakgrunnen også. Far hadde et kjøttbein som var så stort og fagert at det måtte ha vært selveste oksen Ferdinand som måtte bøte med livet for at denne deilige kroppsdelen skulle komme inn i min verden.
Far med "foten fra himmelen"



















Jeg satte meg ned så fint jeg kunne og tok på meg mitt fineste sjal. Gjorde meg virkelig klar til dette herremåltidet som skulle vare og vare ut i de små forsommers timer.




















Jeg i mitt fineste sjal, laget av ekte thaisilke. Tror jeg da..






Så kom mor og fikk æren av å gi meg låret. Jeg takket pent før jeg satte mine verkende tenner i det herlige og velsmakende beinet. Nam..
Mor med beinet. Jeg ser på det. Intenst.














Nam nam.. Happy happy birthday til meg sjøl..



















Dette må sies å ha vært en av mine aller beste dager. I allefall blant topp 5. Godt bak sommerdaene med Buster selvfølgelig men veldig bra for det..

Snakkes

Ruu ruu

søndag 2. mai 2010

Hipp hipp

Hei og hopp

Jeg vil bare meddele at igår var det feiring i heimen. Jeg hadde nemlig bursdag. Hvor gammel jeg ble spør du?? Jeg ble 4 år igår og hele nabolaget flagget for meg. Litt vel mye engasjement for min feiring for å være helt ærlig. Var jo ikke rund dag engang, men who cares?! Jeg feiret dagen min med en lang tur på fjellet med min stefar. Det var steika artig. Og så fikk vi besøk av en kompis av stefaren min som skal være fadder på ungen. Ny kar = nye lukter = happy ruu.
Ellers så fikk jeg ikke en drit. Ingen kjøttbein, ingen ekstra god mat og ihvertfall ingen kake. Skuffa!!! Håper jeg får noe fint snart ellers så blir det månelyst i heimen.

På fjellet med pappa. Fin utsikt.













Snakkes

Ruu ruu

torsdag 29. april 2010

Far min

Hei og ruu ruu alle sammen

I disse familiøse tider med en (irriterende) baby i hus og alt det som følger med det, har jeg begynt å tenke. Tenke på mine egne røtter. Hvor kommer jeg fra og hvem er mine foreldre. Jeg tok kontakt med hundenes svar på Tore på sporet, Snorre Sporhund og fortalte om mine tanker og bekymringer. Jeg fortalte om den nyfødte som hadde kommet inn i hjemmet mitt og som hadde tatt mojoen fra meg, og om mine tanker om mitt opphav. Snorre Sporhund ville gjerne hjelpe og satte straks igang med det omfattende arbeidet det er å spore opp hunder. Etter noen dager kom han tilbake og fortalte at han hadde funnet faren min. Han bodde på østlandet og var en stor kar med det siiinsykt teite navnet Diesel. Ka faen liksom. Men okke som, det er jo faren min. Jeg spurte om det var mulig å besøke han, men dengang ei. Som Snorre Sporhund selv formulerte det: "Einj far i hunnjeværdn e itj nødvendivis far dinj mentalt.. Hanj kanj plutseli tru at hanj e mannj dinj.. Du vil væl itj ligg me faren din?? Eller vil du DET!!!"
Jeg tenkte meg om et par ganger før jeg kom fram til at nei, det ville jeg ikke. Så som trøst fikk jeg i allefall et bilde av far. Og jeg fikk også vite at han var ca 100 kg og 99 cm høg. Altså 36 kg og 17 cm større enn meg. For en mann.. Jaja. Ruu ruu

søndag 25. april 2010

Houdini campingtriks

Hvordan komme seg ut av et telt der glidelåsen er lukket.

Først presses hodet ut i den enden med mest matlukt:
Legg spesiellt merke til at jeg legger
hodet på høykant for å gjøre meg så
smal som mulig.








Så presses overkroppen ut veg hjelp av et voldsomt skyv med bakbeina. Dette er selvfølgelig motivert av at jeg som beskrevet nederst i denne bloggen, mistrives alene og i tillegg var det griling utenfor teltet. Altså matlukt. Matlukt = sjuk i haue mitt!!

Jeg kjenner lukten av pølse.









 

Til slutt drar jeg bakbeina ut med overkroppen mens jeg straks bruker nasen til å lokalisere maten.

Mor fikk tak i meg før jeg fikk sneket meg bort til pølsene. Men jeg orget noen pølserester senere på kvelden. Nam nam, Ruu ruu






Så til dere som tror jeg ikke klarer å komme meg ut av et telt, in your faces!!!
Ruu