Shake and Bake, Ruu is back on nett..

Kyr er litt som Hitler. De ser på deg med vennlige øyne  mens inni seg er de pure evil!! Jeg hater kyr.. Hater!!!

Jeg har for øvrig vært noe sløv med bloggingen min i det siste, noe som dere sikkert har merket. Dog må det sies at pga potebetennelse ble det etterhvert svært vanskelig å skrive. I tillegg til sommerferie og diverse utflukter med min far og mor har dette bidratt til at bloggen har ligget i brakk. Men nå er jeg altså atter en gang på bloggeren. 

Jeg har hatt en fantastisk sommerferie i år. Føler 2010 bør døpes: "the summer of Ruu", eller "What Ruu did in the summer of 2010", eller bare "SummeR-uu". Jeg har reist over hele landet føler jeg. Og selv om jeg befant meg i et bagasjerom gjennom mesteparten av ferien, fikk jeg likevel oppleve en hel del. Jeg var i Lillehammer og på Gossen i tillegg til en liten tur i Loen. Der bodde jeg på hotell. Der hadde de sofa på rommet. Tror dere jeg sov der eller? Nice!

Bading på Gossen. Sommeren jeg lærte å svømme

Her svømmer jeg. Issa Phelps mit schwimmenskin in der poten.. Måtte bare
ha den pinnen. Legg merke till hvor høyt hodet mitt RUUver over vannflaten. Far kaller meg Ruu Kristus, siden jeg nesten går på vannet.















Håper sommeren 2010 byr på flere spennende dager for meg. Det hadde vært kjekt. Og måtte all verdens flått lide en smertefull død. Jeg hater flått også. Nest etter kyr. Og rett foran måker. Eller måser som far sier det.

Fytti helvete så ekkelt..

                                                               Måser!!

Omsider kom bursdagsgaven

Jeg sier som Cliff Richard; "Congratulations and celebrations". Jeg nevnte såvidt i forrige innlegg at jeg ikke hadde fått noe spesielt til bursdagen min. Det har vært noen triste dager etter den "store" dagen kan du si. Jeg har liksom ikke vært tilstede. Mange tanker har svirret rundt i den særdeles begrensede hjernen min. Har foreldrene mine glemt meg? Eller er de bare lei av meg. Jeg vet jo at jeg kan være veldig irriterende iblant. Spesielt når det er mat på bordet, eller når de har besøk. Da kan jeg være en riktig bitch. Disse tankene har plaget meg helt frem til idag.
For idag ser dere godtfolk, kom den etterlengtende gaven. Jeg lå ute på verandaen og ante fred og ingen fare da utdøren åpnet seg. Der stod far med det som først åpenbarte seg som selveste gullkalven. Jeg er helt sikker på at det var noe hallelujamusikk i bakgrunnen også. Far hadde et kjøttbein som var så stort og fagert at det måtte ha vært selveste oksen Ferdinand som måtte bøte med livet for at denne deilige kroppsdelen skulle komme inn i min verden.

Far med "foten fra himmelen"



















Jeg satte meg ned så fint jeg kunne og tok på meg mitt fineste sjal. Gjorde meg virkelig klar til dette herremåltidet som skulle vare og vare ut i de små forsommers timer.

Jeg i mitt fineste sjal, laget av ekte thaisilke. Tror jeg da..






Så kom mor og fikk æren av å gi meg låret. Jeg takket pent før jeg satte mine verkende tenner i det herlige og velsmakende beinet. Nam..

Mor med beinet. Jeg ser på det. Intenst.

Nam nam.. Happy happy birthday til meg sjøl..

Dette må sies å ha vært en av mine aller beste dager. I allefall blant topp 5. Godt bak sommerdaene med Buster selvfølgelig men veldig bra for det..

Snakkes

Ruu ruu

Hipp hipp

Hei og hopp

Jeg vil bare meddele at igår var det feiring i heimen. Jeg hadde nemlig bursdag. Hvor gammel jeg ble spør du?? Jeg ble 4 år igår og hele nabolaget flagget for meg. Litt vel mye engasjement for min feiring for å være helt ærlig. Var jo ikke rund dag engang, men who cares?! Jeg feiret dagen min med en lang tur på fjellet med min stefar. Det var steika artig. Og så fikk vi besøk av en kompis av stefaren min som skal være fadder på ungen. Ny kar = nye lukter = happy ruu.
Ellers så fikk jeg ikke en drit. Ingen kjøttbein, ingen ekstra god mat og ihvertfall ingen kake. Skuffa!!! Håper jeg får noe fint snart ellers så blir det månelyst i heimen.

På fjellet med pappa. Fin utsikt.













Snakkes

Ruu ruu

Far min

Hei og ruu ruu alle sammen

I disse familiøse tider med en (irriterende) baby i hus og alt det som følger med det, har jeg begynt å tenke. Tenke på mine egne røtter. Hvor kommer jeg fra og hvem er mine foreldre. Jeg tok kontakt med hundenes svar på Tore på sporet, Snorre Sporhund og fortalte om mine tanker og bekymringer. Jeg fortalte om den nyfødte som hadde kommet inn i hjemmet mitt og som hadde tatt mojoen fra meg, og om mine tanker om mitt opphav. Snorre Sporhund ville gjerne hjelpe og satte straks igang med det omfattende arbeidet det er å spore opp hunder. Etter noen dager kom han tilbake og fortalte at han hadde funnet faren min. Han bodde på østlandet og var en stor kar med det siiinsykt teite navnet Diesel. Ka faen liksom. Men okke som, det er jo faren min. Jeg spurte om det var mulig å besøke han, men dengang ei. Som Snorre Sporhund selv formulerte det: "Einj far i hunnjeværdn e itj nødvendivis far dinj mentalt.. Hanj kanj plutseli tru at hanj e mannj dinj.. Du vil væl itj ligg me faren din?? Eller vil du DET!!!"
Jeg tenkte meg om et par ganger før jeg kom fram til at nei, det ville jeg ikke. Så som trøst fikk jeg i allefall et bilde av far. Og jeg fikk også vite at han var ca 100 kg og 99 cm høg. Altså 36 kg og 17 cm større enn meg. For en mann.. Jaja. Ruu ruu

Ruu skal på kino i sommer

Denne fimen skal jeg så inderlig se..

Houdini campingtriks

Hvordan komme seg ut av et telt der glidelåsen er lukket.

Først presses hodet ut i den enden med mest matlukt:

Legg spesiellt merke til at jeg legger
hodet på høykant for å gjøre meg så
smal som mulig.








Så presses overkroppen ut veg hjelp av et voldsomt skyv med bakbeina. Dette er selvfølgelig motivert av at jeg som beskrevet nederst i denne bloggen, mistrives alene og i tillegg var det griling utenfor teltet. Altså matlukt. Matlukt = sjuk i haue mitt!!

Jeg kjenner lukten av pølse.









 

Til slutt drar jeg bakbeina ut med overkroppen mens jeg straks bruker nasen til å lokalisere maten.

Mor fikk tak i meg før jeg fikk sneket meg bort til pølsene. Men jeg orget noen pølserester senere på kvelden. Nam nam, Ruu ruu






Så til dere som tror jeg ikke klarer å komme meg ut av et telt, in your faces!!!
Ruu

Ku eller kalv?? Jiizez!!

Jeg må virkelig si at jeg er lite imponert over krativiteten til mennesker jeg treffer på mine spaserturer. Uten at jeg skal skryte av mine mattekunnskaper, er jeg sikker på at over 90 % av de som stanser på min vei i en eller annen sammenheng, sammenligner meg med det særdeles lite flatterende dyret, ku. Jeg blir kalt ku, kalv og liten okse stort sett hver dag og ofte flere ganger om dagen. Enkelte glimrer med sin oppfinnsomhet og bruker sammenligningen liten hest som seg hør og bør ikke er så ille, men dog!!! DOG seier eg!!
Jeg er som dere sikkert forstår, mektig lei av dette uorginale oppgulpet av kommentarer dere mennesker klarer å lire av dere, så jeg tok saken i egne poter og reiste ut på landet for å møte noen av disse dyrene dere mener jeg ligner så VELDIG mye på. Tok med kamera og stativ slik at jeg kunne ta bildene av meg og kyrne samtidig.
Velbekomme!! In your face!!

Her ser dere meg og to av kyrne. Like??           
                                 
Snakker med den ene kuen. Ho sa det var lett å se forskjell














Håper dere tar hintet og bruker litt fantasi neste gang dere treffer meg.
Ruu ruu..

Det store savnet etter Buster

Ruu Ruu

Som en nøden kvinne jeg er, har den siste tiden vært svært tung. Sommeren med Buster eller Bøster som han kalles på folkemunne, har satt sine spor i meg. Jeg føler et behov, et sug etter noe udefinerbart. Bøster har vekket følelser i meg jeg ikke visste jeg hadde og nå savner jeg dagene med Bøster så intenst. Det er over 40 mil mellom meg og Bøster. Det er alt for langt, til og med for en atletisk bikkje som meg. Derfor har jeg måttet ty til det nest beste. Noe som kan tilfredsstille meg mens jeg venter på Bøster og hans fallos. 

Den kostet litt, men jeg kuttet litt på matbudsjettet og så sa jeg ingenting til mor og far om såret mellom tærne mine, så de sparte de vetrinærpengene også. Så nå er ventetiden til neste møte med Bøster litt mer utholdelig. 

Takk RFSU, Ruu ruu.

Meg og min nye "venn"..

Sommeren med Buster

Sommeren 2008 var sommeren jeg aldri kommer til å glemme. Jeg var på ferie i romsdalen nærmere bestemt Aukra. Mor og far var også med. Det er de ofte faktisk. Lurer litt på hva det skyldes.. Jaja Ruuru.
Jeg kjente det på lukten at denne sommeren kom til å by på noe nytt for meg. Noe veeeldig nytt. Da vi stanset utenfor fars barndomshjem såg jeg noe svart og utrolig vakkert i vinduet som kikket ut på meg. Det var søt musikk fra første stund. Noe med Celine Dion kanskje. Iallefall veldig søt musikk.
Buster het han. Han var svart og blandings. Flatcoat, Breton og BoarderCollie i en herlig mørk blanding. Jeg kjente det kriblet som besatt der du vet...


Det var et hett møte mellom oss og vi levde i kjærleiksrus døgnet rundt.

Da vi dro på holmetur med mor, far, farfar og farmor, fikk vi
endelig utløp for de boblende og brusende følelsene våre.

Vi hadde oss over alt på den lille holmen. Buster var god og ikke minst STOOOR!! Ahhh!! Jeg kjenner fortsatt at det kribler når jeg tenker på den tiden.
Sommeren med Buster!!

Ruruu..

Om verdier

Halsbånd av skinn: 250,-
Tørrfor ca 1 liter: 40,-
En løpetur i luftegården: 25,-
En liten tur hos veterinæren: 350,-

Nachspiel med far: Priceless!!

Bole-Ole

Ruu ruu alle sammen..
Jeg må bare vise dere et bilde fra da jeg drev og trente styrke for noen år siden. Var ganske beef-cake kan du si. Fikk kjøpt meg en slik bole-hettejakke også som jeg spradet rundt i. He he he ruu ruu.. Det var tider.
Skulle jo være med i NM i slik jarnpomping også, men så skar det seg ifjor engang da jeg fikk øynene opp for innbildt svangerskap. Siden da har jeg sluttet helt med treningen og bruker nå store deler av min aktive tid (som er ca 2 timer i døgnet), til å grave hi under busker og trær, i tillegg til at jeg passer på å gjennomføre en løpetid med jevne mellomrom. Da må jeg forresten bruke truse. Eller boxer da. Der ser litt teit ut, men jeg møtte en labrador her om dagen som syntes jeg var Hot Mamasita i fars Bjørn Borg-boxer, så det går helt greit liksom.

For øvrig har jeg hatt besøk av morfar idag. Han kom for å se på lillebror. Det ble servert tiramizu til kaffen. Herregud så godt det luktet. Jeg klarte å få slikket litt i ene skålen før papsen såg meg. Deeeeiliiig!!! Men fikk litt kjeft da. Det er alltid litt rass.

Strømpik

Jeg skulle være med mor til byen for å ture. Derfor tenkte jeg at det var på sin plass å pynte seg litt. Da jeg skulle tre meg innpå en strømpebukse type pelsfarget nylon, fikk jeg derimot relativt store problemer. Det stod ingenting om at denne skulle taes på bakbeina. Og jeg som alle andre hunder er i tillegg avhengig av å lukte på alt, inkludert klær som skal på. Det endte som dere kan se på bildet med at hele hodet mitt satt fast inni strømpebuksen. Jeg overdriver ikke når jeg sier at det tok 10 minutter å komme seg ut. Jeg gikk uten strømpik til byen den dagen, og alle dager deretter..

Ruuu!

Som dere kanskje har lagt merke til bruker jeg uttrykket ruu endel. Det er det jeg bruker å si når jeg har noe på hjertet. Ruuru ruuu.. Ofte kjører jeg lange monologer, men det er som regel når jeg er sur eller når jeg ikke har fått viljen min.
Akkurat nå ligger jeg på madrassen min på gulvet, eller skøytebanen som jeg liker å kalle det (parkett og ruu sine poter går itj ilag..) og dorger fjesing. Dvs gjør ingen verdens ting. Det bør ikke være lenge til dagens luftetur for å si det sånn.
Tok forresten et bilde av nabokatten igår. Han er ikkje så glad i meg etter at jeg dreit i matskåla hans. He he he.. Ruu ruu..

Hei og Ruu alle sammen

Dette er en fin dag å starte en blogg på har jeg funnet ut. Mye har skjedd i livet mitt siden jeg ble født for snart fire år siden. Og for bare 5 dager siden fikk jeg en lillebror som jeg må si, lukter veldig godt. Men ikke for godt, if you catch my drift.. I løpet av tiden fremover skal jeg prøve å innlemme dere i mitt særdeles særegne men også fortreffelige hundeliv. Jeg har med meg kamera over alt, slik at jeg kan dele mine opplevelser med dere. Av og til må far eller mor stå for fotograferingen, da jeg sliter litt med å holde kameraet stødig. Og ikke minst å trykke på knappen.

Følg med videre!!