I disse familiøse tider med en (irriterende) baby i hus og alt det som følger med det, har jeg begynt å tenke. Tenke på mine egne røtter. Hvor kommer jeg fra og hvem er mine foreldre. Jeg tok kontakt med hundenes svar på Tore på sporet, Snorre Sporhund og fortalte om mine tanker og bekymringer. Jeg fortalte om den nyfødte som hadde kommet inn i hjemmet mitt og som hadde tatt mojoen fra meg, og om mine tanker om mitt opphav. Snorre Sporhund ville gjerne hjelpe og satte straks igang med det omfattende arbeidet det er å spore opp hunder. Etter noen dager kom han tilbake og fortalte at han hadde funnet faren min. Han bodde på østlandet og var en stor kar med det siiinsykt teite navnet Diesel. Ka faen liksom. Men okke som, det er jo faren min. Jeg spurte om det var mulig å besøke han, men dengang ei. Som Snorre Sporhund selv formulerte det: "Einj far i hunnjeværdn e itj nødvendivis far dinj mentalt.. Hanj kanj plutseli tru at hanj e mannj dinj.. Du vil væl itj ligg me faren din?? Eller vil du DET!!!"
Jeg tenkte meg om et par ganger før jeg kom fram til at nei, det ville jeg ikke. Så som trøst fikk jeg i allefall et bilde av far. Og jeg fikk også vite at han var ca 100 kg og 99 cm høg. Altså 36 kg og 17 cm større enn meg. For en mann.. Jaja. Ruu ruu
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar