Ruu Ruu
Som en nøden kvinne jeg er, har den siste tiden vært svært tung. Sommeren med Buster eller Bøster som han kalles på folkemunne, har satt sine spor i meg. Jeg føler et behov, et sug etter noe udefinerbart. Bøster har vekket følelser i meg jeg ikke visste jeg hadde og nå savner jeg dagene med Bøster så intenst. Det er over 40 mil mellom meg og Bøster. Det er alt for langt, til og med for en atletisk bikkje som meg. Derfor har jeg måttet ty til det nest beste. Noe som kan tilfredsstille meg mens jeg venter på Bøster og hans fallos.
Den kostet litt, men jeg kuttet litt på matbudsjettet og så sa jeg ingenting til mor og far om såret mellom tærne mine, så de sparte de vetrinærpengene også. Så nå er ventetiden til neste møte med Bøster litt mer utholdelig.
Takk RFSU, Ruu ruu.
ÅÅ, ruuu! Skjønner du lengter. Jeg kan bare trøste deg med at er det meant to be så ser du ham igjen.
SvarSlettUansett, du har en fantastisk fin blogg! Og imponert over bloggingen med de potene :) Respekt.
Det var litt av et verktøy. Er det ditt, Frank?
SvarSlett